Shetland Sheepdog er en liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet. Den er sterk og aktiv, men også smidig og grasiøs, ikke klumpete og grov. Helheten av hunden skal gi et bilde av substans og eleganse i perfekt balanse. Hannhunden skal selvfølgelig alltid oppleves som maskulin og tispen som feminin.
Det korrekte hodet skal gi et smeltende yndig utrykk hvor alle linjer glir over i hverandre. Hodet må være i balanse og i proporsjon iforhold til resten av kroppen. Det må være edelt, men ikke for spinkelt. Rasebeskrivelsen lister opp ganske nøyaktig alle kvaliteter som fører til det perfekt balanserte hodet, og selvom det ikke fremkommer i rasebeskrivelsen er utrykket "hode i ett stykke" (one-piece head) en god beskrivelse, og hentyder til en jevn form, hvilket gjør at den flate skallen, de flatekinnene og den ideelle stoppen, glir sammen med det utfylte snutepartiet til en harmoniskhelhet. |
Som beskrevet i standarden skal kroppen være en anelse lengre fra skulderleddet tilsittebensknuten enn mankehøyden. Det er meget viktig at kroppen har riktig lengde for atkravet om symmetri i alle deler skal oppfylles. Er kroppen for lang vil rygglinjen ofte bli for svak, og er den for kort vil det gå ut over bevegelsene som skal være smidige, jevne og grasiøse.
Den korrekte doble pelsen med beheng som beskrevet, er en av rasens viktigste skjønnhets-trekk, mens strukturen gir maksimum værbeskyttelse. Når en hund er i full pels er pelsenså og si ugjennomtrengelig for vann. Mankehøyde for hannhunder 37 cm og tisper 36 cm. Mer enn +/- 2,5 cm over/under dette er svært uønsket. |
Litt om Sheltiens historie
Som rasens navn tilsier stammer den fra Shetlandsøyene. Historien forteller at sauefarmerne benyttet ganske små collie-lignende hunder til å gjete de hardføre shetlandsauene. "Shetlands collie", som hunden først ble kalt, hadde også et lokalt navn; "Toonie dog." Sauefarmerne der ønsket en liten hund som var modig, intelligent og robust. Meget viktig var også pelsen som gjorde at hunden kunne arbeide under alle værforhold. Den lille hunden ble etterhvert en etterspurt vare, og etter at den ble innført i Storbritannia ble den godkjent som egen rase; "shetland sheepdog", eller "sheltie" i dagligtale. |
På 1400-tallet kom islandske fiskere til Shetlandsøyene og brakte med seg egne hunder av spisshundtypen.
Disse rasene, kombinert med skotske fårehunder, ga trolig opphav til den spesielle gjeterhundrasen som ble kalt «toonie dog».
Etter hvert ble det krysset inn småvokste eksemplarer av langhåret collie, og etter årevis med avl, ble sheltien slik vi kjenner den i dag.
Disse rasene, kombinert med skotske fårehunder, ga trolig opphav til den spesielle gjeterhundrasen som ble kalt «toonie dog».
Etter hvert ble det krysset inn småvokste eksemplarer av langhåret collie, og etter årevis med avl, ble sheltien slik vi kjenner den i dag.
En sheltie er våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Den er hengiven og oppmerksom overfor sin eier, men reservert overfor fremmede. Den er likevel aldri nervøs. Det bør tillegges at rasen er meget lærenem og har oppnådd mange gode resultater både i lydighet og agility. Dens vesen og den store personlighet gjør den meget populær også som kjærlig familiehund. Sheltien er aktiv og er kjent for å være veldig pratsomme. |
Pels & Farger
Shetland Sheepdog
skal ha en dobbel pels, dvs. de har dekkhår som er lange, strie og rette. Under
skal det være myk, kort og tett underull. Det er ønskelig med meget rikelig
manke og brystpels, forbena skal ha faner. Bakbena ovenfor hasene skal også ha
rikelig pels, men nedenfor hasene skal pelsen være ganske kort. Hodet skal være
korthåret.
Sheltien har 5 tillatte farger: sobel, som er den mest vanlige, tricolor, blue merle, sort hvit, sort tan. De to sistnevnte er sjeldne, og det er lenge siden er sort tan har blitt observert. Blue merle kan kun parres med tricolor eller svart hvit og svart tan, da dette genet kan fordobles dersom en blue merle blir parret med samme farge eller sobel. |
Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og grå er uønsket
Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan tegninger foretrekkes
Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort. Rike tan tegninger foretrekkes, men mangel på disse anses ikke som feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i enten dekkhår eller underull er meget uønsket; helhetsinntrykket skal være blått
Representant for Blue Merle er Miss Arin's Frosty Martica Shantiel "Frosty"
Ekstra. Rasen finnes også i Bi blue- Der grunnfargen er blå (merle) med hvitt og sort uten bruntegningene
Sort & Hvit: Intens sort farge på kroppen. Hvite tegninger kan finnes som bliss og krave, på bryst, ben og halespiss.
Sort & Tan: Intens sort farge på kroppen, med rike tan tegninger. Skal ikke være noe hvitt som bliss og krave, på bryst, ben eller halespiss..
-Vi har desverre ingen bilder å vise til da denne fargen er meget skjelden-